Bergen
En liten grammatikk
Bøyingsverket Verb
Svake verb
De svake verbene kan vi sette opp i fem klasser med disse bøyingsendingene: 1. kaste-klassen:
Slik bøyer en kanskje de fleste verbene, f.eks.
2. dømme-klassen:
Etter dette mønsteret bøyer en altså slik:
3. greie-klassen:
Altså:
Når disse verbene har monoftong i stammen, får de tillagt endingen -dde, og vokalen fremfor blir kort. Verbene i denne klassen kan ha diftong eller d fremfor infinitivs-e-en : arbeide, greie, spade. 4. telle-klassen:
Her setter vi stjerne fremfor endingene i preteritum og i perfektum partisipp, for det som først og fremst skiller denne klassen fra dømme-klassen, er at stammevokalen i verbet skifter:
Nåtidsformen her skiller seg også fra nåtidsformene i dømme-klassen ved at de har en annen tonegang; sælle i nåtid blir uttalt med det vi kaller tonem 1, mens dømme i nåtid har tonem 2: ˊsællar, ˋdømmar. Her som i dømme-klassen bruker en -te i preteritum. 5. nå-klassen:
Verbene som går etter denne klassen, har ingen ending i infinitiv, og altså -r i nåtid:
Sterke verb
De sterke verbene skiller seg ut fra de svake først og fremst ved å være særpreget av vokalskifte i stammen mellom bøyingsformene, slik vi ser f.eks. i bite – bitar – bet – bete/bitt, der skiftet er i – i – e – e/i. Dessuten er det ingen endelse i preteritum (bet), og perfektum partisipp har gjerne endelsen -e (bete), og i nåtid bruker en tonem 1 (ˊbitar) slik som i det svake verbet ˊsælle, jf. ovenfor. De sterke verbene blir også delt inn i klasser, og da etter vokalskiftene. Den vanlige inndelingen stiller vi opp nedenfor, men det er en del mindre avvik innenfor hver klasse. Perfektum partisipp kan også ha en eldre form med kort vokal og dobbel konsonant, for eksempel skrikke 'skreket' (jf. Yngre og eldre dialekt). 1. klasse (i – i – e – e/i):
2. klasse (y – y – ø – ø/u):
3. klasse (i/æ – i/æ – a – u/o):
4. klasse (e/æ – e/æ – a – å):
5. klasse (æ – æ – a – æ):
6. klasse (a – a – o – a):
Noen av de sterke verbene får bøyinger som minner noe om de svake, f.eks.
|