Bergen
En liten grammatikk
Bøyingsverket
Verb


Svake verb

De svake verbene kan vi sette opp i fem klasser med disse bøyingsendingene:


1. kaste-klassen:
-e -ar -et -et

Slik bøyer en kanskje de fleste verbene, f.eks.
kaste kastar kastet kastet


2. dømme-klassen:
-e -ar -te -t

Etter dette mønsteret bøyer en altså slik:
dømme dømmar dømte dømt
sænne sænnar sænte sænt
lyse lysar lyste lyst
mene menar mente ment


3. greie-klassen:
-e -ar -de/-dde -d/-dd

Altså:
greie greiar greide greid
nøye nøyar nøyde nøyd
spade spadar spadde spadd

Når disse verbene har monoftong i stammen, får de tillagt endingen -dde, og vokalen fremfor blir kort. Verbene i denne klassen kan ha diftong eller d fremfor infinitivs-e-en : arbeide, greie, spade.


4. telle-klassen:
-e -ar *-te *-t

Her setter vi stjerne fremfor endingene i preteritum og i perfektum partisipp, for det som først og fremst skiller denne klassen fra dømme-klassen, er at stammevokalen i verbet skifter:
tælle tællar talte talt
sælle sællar sålte sålt

Nåtidsformen her skiller seg også fra nåtidsformene i dømme-klassen ved at de har en annen tonegang; sælle i nåtid blir uttalt med det vi kaller tonem 1, mens dømme i nåtid har tonem 2: ˊsællar, ˋdømmar. Her som i dømme-klassen bruker en -te i preteritum.


5. -klassen:
- -r -dde -dd/-tt

Verbene som går etter denne klassen, har ingen ending i infinitiv, og altså -r i nåtid:
bo bor bodde bodd
sy syr sydde sydd
ha har hadde hatt



Sterke verb

De sterke verbene skiller seg ut fra de svake først og fremst ved å være særpreget av vokalskifte i stammen mellom bøyingsformene, slik vi ser f.eks. i bitebitarbetbete/bitt, der skiftet er i – i – e – e/i. Dessuten er det ingen endelse i preteritum (bet), og perfektum partisipp har gjerne endelsen -e (bete), og i nåtid bruker en tonem 1 (ˊbitar) slik som i det svake verbet ˊsælle, jf. ovenfor. De sterke verbene blir også delt inn i klasser, og da etter vokalskiftene. Den vanlige inndelingen stiller vi opp nedenfor, men det er en del mindre avvik innenfor hver klasse. Perfektum partisipp kan også ha en eldre form med kort vokal og dobbel konsonant, for eksempel skrikke 'skreket' (jf. Yngre og eldre dialekt).

1. klasse (i – i – e – e/i):
bite bitar bet bete/bitt
skrike skrikar skrek skreke(t)
slite slitar slet slete/slitt

2. klasse (y – y – ø – ø/u):
bryte brytar brøt brøte/brutt
fyke fykar føk føke(t)
sjyte sjytar sjøt sjøte/skutt

3. klasse (i/æ – i/æ – a – u/o):
finne finnar fant funne(t)
binne binnar bant bunne(t)
drikke drikkar drakk drokke(t)
sprække sprækkar sprakk sprokke(t)

4. klasse (e/æ – e/æ – a – å):
bere/bære berar/bærar bar båre(t)
sjere/sjære sjerar/sjærar skar skåre(t)

5. klasse (æ – æ – a – æ):
smælle smællar smalt smælt

6. klasse (a – a – o – a):
fare farar for fart
ta tar tok tatt

Noen av de sterke verbene får bøyinger som minner noe om de svake, f.eks.
ji jir ga jitt
stå står sto stått
slå slår slo slått
får fikk fått

Rediger siden Skriv ut kommune (pdf) Skriv ut ordliste (pdf)