Adjektivene har vi hovedsaklig to typer av: 1) de som ender på -en i oppslagsformen (f.eks. i ordboken), og 2) de som ikke gjør det. Adjektivene får bøying i samsvar med substantivet de står til, og dermed får de slike bøyinger:

1)

en sjitt’n sjorte

et sjitt’nt hus

sjitne sjortar/hus

Den trykklette endingen -en blir oftest til stavingsbærende n etter t, d, s, n og l for eksempel sjitt’n (jf. Lydmønster).

2)

en stor jænte

et stort hus

store jæntar/hus

Dermed er bøyingsmønstrene slik:

1)	-en	-ent	-ne
2)	-	-t	-e

Dersom substantivet står i bestemt form, har adjektivet alltid endingen -ne eller -e: den sjitne sjort’n, den store sjort’n osv.