|
Bergen
En liten grammatikk
Lydmønster
Lydmønster
- Den bergenske trykklette endingen -en kan bli til stavingsbærende n etter t, d, s, n og l. Dvs. at substantivet gutten uttales gutt’n. Etter l kan endelsen forsvinne, og l blir da stavingsbærende: sto’l, so’l. (Jf. Geografiske forskjeller)
- Bergen bymål har gjerne korte vokallyder der bygdemålet har lange:
| |
vett (bymål) |
| |
vet (bygdemål) |
- Kort e blir uttalt svært åpent, nærmest som æ: hæst, fæst. Fremfor pause blir denne lyden ekstra åpen: Du Annæ…
-
e fremfor -r i trykklett posisjon blir oftest uttalt som a, eller (mer sjelden) som en åpen, æ-aktig lyd (jf.Geografiske forskjeller). Vi har notert dette som a, for eksempel i skogar.
- Bergensk har d etter vokal i langt flere tilfeller enn det som ellers er vanlig i norsk, for eksempel i blad og tid.
- I den tradisjonelle uttalen i bergensk ble sj/skj i ord som sjø og skjønn uttalt som to lyder: sj: sjø, sjønn. I dag uttaler de fleste dette som én lyd: š: šø, šønn.
|
