Informasjon om lydskriftsystemet.

Dialekten har mange av dei vanlege sørvestlandske og hardangerske draga, dvs. at

• infinitivar endar på -a :
  

  å kasta,

  å fara

• svake hokjønnsord endar på -a i ubestemt form eintal :
  

  ai visa,

  ai jęnta

  ’ei vise, ei jente’

• det er forskjell i bøyinga av svake og sterke hokjønnsord i bestemt form eintal (men ikkje i fleirtalsformene) :
  

  	vika	viko	vike	vikena	’veke’
  	sak	saę	sae	saena

• det er vanleg med palatale lydar (dvs. lydar med j-klang) : lęen, saę ’leggen, saka’
• det personlege pronomenet i 3. person hokjønn er ho
• dei personlege pronomena i første person er ęg i eintal og me i fleirtal
• ein har uttalen ao i ord som skaol, aor og sjao ’skål, år og sjå’, det vil seia ord som har å i skriftmålet, og som hadde lang a (á) i gammalnorsk
• diftongane ei og øy blir uttalte ai og åi: ain stain, ai åi, å saia, å båia 'ein stein, ei øy, å seia, å bøya'