Tekst 1 :

– Da, da va ain, ain middels stor gar. Å ęg ę dao ędlęvte ginerasjon so sęte pao hann no. Dao hann vatt delt i frao andre gara pao, pao slùttʼn tao sękstanhùndratalle. Va dao aitt av ti bruk pao Åistesegarʼn. Åistesegarʼn e jo då likksåm da såmm ha vå rękna såmm sentrùm i Åistese, ja, i frao fyst av. Å me hadde jo yro liane rętt inne hęr me gamlehaimen, dann fysta yro, før ho vatt flytt ne te sjøen. Åistesegarʼn ę ganske stor gar me svære fjęllvidde ittemåtʼn i fårhåll te di andre garane i bygdę, så har me ganske stor, me aige jo te bytes me Våss å te bytes me Samnanger å, i fjędle.

– Ja, nettopp. Ja.

– Ja, å ha maje støla bortijøno. Me har ain fęm-sęks støla så ligge itte ainanʼn bortøve fjędle. So dar e no ain go dęl å halda vę like åg, på dęsse husę.

– Ja, det er klart. Det er klart.

– No har me fårręstʼn nętt sęlt i tomt bortpå Vęndi te Bęrgen turlag, så dai ska sętja åpp ai hytta pao aiendommen vaor dar borte. Sęllbeeningshytta. Nåkkså store. Ja, dai e fårr så vitt i fùll gang me å bya.

Tekst 2:

– Har ain gar haima ęg håpa å øveta. Da får me nå sjå. Da ę nå ie, ie fårr å driva. Da ę nå męst fø å øveta fø å vidareføra dann på ain måte. Da ę nå litt ommstilling, så da vętt nå ie dann garʼn da ę, ha vå, å da ę da nå ie i dag hęller allså. Da ę e nåko, da ę vęll mair bęrre ain plass å bu. Da ę jo ie nåko dyr ęlle nåko sånt. Da ę da ie.

– Driv foreldra dine litt, eller?

– Nai.

– Ikkje i det heile tatt? Nei.

– Nai. Dai ga sęg me saue fårr nåken, ti–fęmtʼn år siå. Så ęg å bęstefar minn draiv me saue noen år dęr oppe på håbbybasis. Så nårr ęg blai, ùngdåmsskulʼn, då blai da møe, møe plikte, så me hadde ie ti te, så då ga ęg męg me da, så ętte da så ha da ie vå så møe. Da ę nå bęrre dai pliktʼna du har me jereplikt å sånn så du må passa på, å litt sånn anna annsvar fø alt dann jorę du aige å ha annsvar fø. Sammarbaida me dai bøndʼne så drive. Dai pakta jo jorę, så me saie då.