Talemålet kan variera ein del mellom generasjonane. Nedafor skal me sjå på ein del punkt der ein kan finna forskjellar mellom eldre og yngre mål i Ulvik.

• Diftongen ao er ikkje like vanleg mellom dei yngre som mellom dei eldre.

• I nyare mål er det like vanleg å seia strę som å seia stręg ’streng’.

• I bøyinga av hankjønnsorda har dei yngste samanfall mellom det som blir kalla bøyingsklasse 1 (for eksempel skog) og bøyingsklasse 2 (for eksempel sau) ovafor. Dei vil bøya orda skog og sau på same måte:
  

  	skog	skogen	skogar	skogane
  	sau	sauen	sauar	sauane

• I bøyinga av hokjønnsorda har dei yngste samanfall mellom det som blir kalla bøyingsklasse 3 (for eksempel sak) og bøyingsklasse 5 (for eksempel ęlv) ovafor. Dei kan såleis bøya orda sak og ęlv på same måte:
  

  	sak	sakę	saker	sakene
  	elv	elvę	elver	elvene

• Dei hokjønnsorda som har e i fleirtalsendingane, får hjå dei yngste endinga -ene i bestemt form fleirtal. I eldre ulvikmål er endinga -ena. Dei yngre vil for eksempel seia pilene, der dei eldre seier pilena. Det same gjeld for inkjekjønnsord av typen auga og åira (dvs. bøyingsklasse 7 ovafor). Her seier dei eldre augena i bestemt form fleirtal, mens dei yngre ofte seier augene.
• Dei yngre har mindre palatalisering som dei eldre. Dei kan for eksempel seia skogen og sakę, der dei eldre seier skojen og saę.