På ein del punkt kan me sjå forskjellar mellom yngre og eldre mål.

• I bøyinga av hankjønnsorda kan ein del av dei yngste ha samanfall mellom det som blir kalla bøyingsklasse 1 (for eksempel hęst) og bøyingsklasse 2 (for eksempel sau) ovafor. Dei vil bøya orda hęst og sau på same måte:
  

  	hęst	hęstʼn	hęsta	hęstane
  	sau	sauen	saua	sauane

• I bøyinga av hokjønnsorda kan dei yngste ha samanfall mellom det som blir kalla bøyingsklasse 3 (for eksempel sak) og bøyingsklasse 5 (for eksempel ęlv) ovafor. Dei kan såleis bøya orda sak og ęlv på same måte:
  

  	sak	sakę	sake	sakene
  	ęlv	ęlvę	ęlve	ęlvene

• Dei hokjønnsorda som har e i fleirtalsendingane, får hjå dei yngste endinga -ene i bestemt form fleirtal. I eldre mål i Granvin er endinga -ena. Dei yngre vil for eksempel seia rekene, der dei eldre seier rekena. Det same gjeld for inkjekjønnsord av typen auga og åira ’øyra’ (dvs. bøyingsklasse 7 ovafor). Her seier dei eldre augena i bestemt form fleirtal, mens dei yngre ofte seier augene.
• Dei yngre har ikkje like mykje palatalisering som dei eldre. Dei kan for eksempel seia skogen og sakę, der dei eldre seier skojen og saę.