Bergen
Ordsamling
Ordene og ordforklaringene er i hovedsak hentet fra: ani (preposisjon): bort i, i berøring med. Sammensmelting av tysk 'an' og norsk 'i'. bækkalåkk (substantiv intetkjønn): I Bergen vanlig nevning for lokk over kummer, gjerne over kloakkummer. buekårps/bauekå(r)ps (substantiv intetkjønn): organisert guttekorps, særegent for Bergen båss (substantiv intetkjønn): søppel, avfall båssbøtte (substantiv felleskjønn): søppelbøtte båssmann (substantiv felleskjønn): renovasjonsarbeider, renholdsmann dådd (substantiv felleskjønn): snobb; sjargong dåddete (adjektiv): snobbete; sjargong halatt (adjektiv): klar, parat. Fra eng. alert (adjektiv): årvåken, oppmerksom, livlig, munter. uagutt (substantiv felleskjønn): Når det gjelder dette ordet, har betydning og skrivemåte vært omdiskutert. Egil Pettersen hevder det først er på 1900-tallet at navnet får en positiv klang som hedersnevning på en ekte bergenser. Han mener det tidligere var en vanlig nevning på ungguttene fra Bergen, i betydningen skøyergutt, røverfant og spilloppmaker. "Uten tvil er førsteleddet 'tjuv', til tross for iherdige protester fra bergenserne", skriver Pettersen, og nytter følgelig skrivemåten 'tjuagutt'. Men i ordsamlingen Bergensikon (1970) gir Øivind Bolstad ordet en mer positiv valør, og også en annen skrivemåte. Bolstad understreker at det skal skrives "kjuagutt = (aldri Tjuagutt)", og karakteriserer betydningen som "rasktenkt, lur, smart, oppfinnsom, skøyer". koffår/kofårr (pronomen): hvorfor
kokelimonke (substantiv felleskjønn): fanteri; slanguttrykk. Fra svensk kuckel (fanteri) og
monke fra sjømannsspråkets 'monki bisniss'. Gjerne sammen med noen (sånn): noen (sånn) kokelimonke. luddi (adjektiv): morsom løpargutt (substantiv felleskjønn): visergutt løsebrø (substantiv intetkjønn): små rugbrød, bakt i form av et stort åttetall. Er blant de mest populære bergenske brødsorter, og blir gjerne omtalt i bergenslitteraturen når noe typisk bergensk skal fremheves. løvang (substantiv felleskjønn): skrubbekost på langt skaft med klemmer for duker til ulike formål. Låneord fra nederlandsk luiwagen eller mellomnedertysk lekwagen (tysk grunnform: leidewange). månebedotten (adjektiv): forundret, overrasket, som falt ned fra månen onn (adjektiv): Brukt både om å være slem og om smerte og ubehagelighet pråpp (substantiv felleskjønn): i betydningen kork pråppetrækkar (substantiv felleskjønn): korketrekker rævediltar (substantiv felleskjønn): en som er med 'på kjøtt og flesk', på lissom, haleheng slostril (substantiv felleskjønn): Nedsettende benevnelse om kystfolket fra områdene vest og nordvest for Bergen (se stril). småˊtøs (substantiv felleskjønn): jente, pike (se tøs) snåttabaias (substantiv felleskjønn): snørrunge stril (substantiv felleskjønn): Opprinnelig benevnelse på nordhordlending og på kystfolket rundt Bergen. Ofte brukt nedsettende om alle som kommer fra området rundt Bergen. Er i våre dager blitt forsøkt nøytralisert og tatt opp som hedersnevning. Uklart opphav. Men kommer trolig av verbet strila, som betyr slite, streve, ta i. Ordet kan også komme av en klesdrakt som ble kalt stril, og bestod av trøye og bukse i ett. strilete (adjektiv): lite elegant, ikke eksklusivt tebrø (substantiv intetkjønn): wienerbrød tøs (substantiv felleskjønn): jente, tjenestejente. Mest brukt i sammensetninger som for eksempel småtøs (se ovenfor) og tøsebarn. I tillegg er den nedsettende betydningen gatejente kommet til seinere. |